Norges tre hesteraser

I Norge finnes det tre vanlige innfødte hesteraser. All forskning på området viser at de norske hestene er kommet østfra, og at de deler sine forfedre med den mongolske hesten, i en fjern fortid. Norske hester viser derfor et sterkt fenotypisk slektskap med Przewalski-hesten som er verdens siste levende villhest, samt flere andre østlige hesteraser, som kan ha delt den samme stamfaren. De første “norske” hestene vandret inn etter istiden, og området hadde mest sannsynlig ville hester i seg før hesten ble temmet.

Fjordhesten

Det som kjenFjord_Horses_in_Denmark_2009netegner fjordhesten er at den er sterkbygd, hardfør og at det er en atletisk hest som har stor utstråling og sjarm. Hesten er vanligvis lett å arbeide sammen
med, og rasen er rolig og avslappet. Hesten har god balanse, og er derfor godt egnet til å ta seg frem i norsk utmark. Hesten er allsidig, og den skal både kunne ris og den skal kunne trekke vogner, både i terreng og på flate baner. Det er viktig at farven stemmer, for at hesten skal kunne aksepteres som en rasehest, og den fargen er blond eller lys gul.

Dølahesten

Dølahesten har sitt utspring i Gudbrandsdalen, og den moderne rasen ble til etter 1800. Dølahesten er en kaldblodshest, men den kan brukes til det meste. I motsetning til Fjordhesten, skal dølahesten være brun. Den skal ellers være ganske lav, og lavere enn den er lang. Alt i alt er dette også en robust arbeidshest, som deler sine spesifikasjoner med det som også kreves av en fjording.

Nordlandhesten

Nordlandshesten eller Lyngshesten, skiller seg også ut på farven, som vanligvis er rødlig brun. Det er den minste av de tre norske rasene, og er egentlig en ponni, selv om noen eksemplarer kan bli litt høyere enn det som er standarden på rundt 125 til 145 cm. Den egner seg godt for å bære last, og om man ikke er for tung, kan man også ri den.