Hesteraser

Det finnes trolig rundt 500 forskjellige hesteraser i verden. Av disse regnes omtrent 100 som vanlige raser. Det finnes flere forskjellige former for inndeling av hesten i forskjellige kategorier og raser. Den vanligste skillelinjen er høyden. Alle hester som har en skulderhøyde lavere enn 148 cm kalles ponnier. Her finnes det også flere små undergrupper, og wian (1)forskjellene på hvor høy en ponni er, er meget stor.

Store hester kan igjen deles inn i to grupper, etter hvilken form deres kropper har, og etter hvilket temperament de har. Det er det som betegnes med begrepet varmblods og kaldblods-hest. Varmblodshester kan igjen deles inn i fullblods og halvblodshester. Fullblodshester eller halvblodshester er gjerne gode hester for konkurranser, og for det mer sportslige aspektet av hestehold. Kaldblodshester er derimot hester som er blitt avlet frem for å arbeide. De er store og sterke, og er avlet frem for å trekke vogner, eller for å trekke plogen. Innen travsporten lever disse rasene videre.

Hester sorteres også gjerne etter hva de brukes til, eller kan brukes til. Ridehester, kjørehester, travhester, trekkhester og så videre, er alle betegnelser som har mer eller mindre betydning for hestens utseende, evne, og for hva hesten kan, og vil gjøre.

Et problem for de norske hesterasene

Det som har blitt et problem for de norske hesterasene, som vanligvis, og tradisjonelt har vært arbeidshester, er at disse ikke lenger er så interessante for dem som driver med det meste av ridesport, utenom trav. Mange som vil ha en god ridehest, bestemmer seg for heller å importere hester som har et annet gemytt, og en lettere og raskere kropp, enn de norske rasene. Dette har ført til at de små bestandene med historisk norske dyr, er i ferd, enten med å bli avlet vekk, av forskjellige kryssinger, eller at dyrene simpelthen ikke blir avlet videre.